Fiske er ikke bare en del av Norges kulturelle identitet, det er også en av landets mest vitale økonomiske sektorer. Fra de torskerike havområdene utenfor Lofoten til de travle havnene i Tromsø og Ålesund, har fiskeriene gitt næring til kystsamfunnene i århundrer. I dag spiller denne arvenæringen fortsatt en nøkkelrolle i den nasjonale økonomien.
I 2021 landet den norske villfangstflåten ca. 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr, til en verdi av 23,9 milliarder kroner ved førstehåndsomsetning. Sjømatnæringen bidrar med rundt 3 prosent av Norges BNP og støtter over 90 000 arbeidsplasser, direkte og indirekte. I nordlige regioner som Finnmark står fiske for over 10 prosent av sysselsettingen i privat sektor, og i enkelte kommuner, som Gamvik og Båtsfjord, er andelen over 40 prosent.
Med økende vekt på sporbarhet, miljøhensyn og eksportdiversifisering forventes det at den norske fiskerisektoren vil vokse med 15-20 prosent innen 2030. Denne veksten er imidlertid avhengig av at man tar i bruk digitalisering og sørger for pålitelig tilgang til høyhastighetsforbindelser, uansett hvor avsidesliggende stedet er.
Digitalisering til sjøs: Fra nett til nettverk
Fiskefartøyer er i dag i økende grad datadrevne. Digitale verktøy gjør det mulig for operatørene å redusere kostnadene, forbedre bærekraften og oppfylle eksportbestemmelsene. Viktige bruksområder inkluderer:
- Elektronisk fangstdokumentasjon for å overholde EUs og Asias importstandarder
- Sensorbasert drivstoff- og motorovervåking for prediktivt vedlikehold
- Oppdateringer av vær- og sjøforhold for tryggere og mer effektiv ruting
- Fjerndiagnostikk og opplæring av mannskapet for å forbedre ytelse og velferd
Men for at disse systemene skal fungere effektivt, er de avhengige av stabile forbindelser med høy kapasitet. Langs Norges fjorder, øyer og arktiske fiskeplasser er mobilnettverk ofte utenfor rekkevidde, noe som gjør satellitt til det eneste realistiske alternativet.
