Satellittforbindelse i Indonesia: Drivkraft for digital inkludering

Tidlig i 2025 hadde Indonesia 212 millioner internettbrukere, noe som tilsvarer 74,6 % av landets 285 millioner innbyggere. Omtrent 72 millioner mennesker er imidlertid fortsatt frakoblet, hovedsakelig på landsbygda og i avsidesliggende områder. Landet har som mål å skape en digital økonomi verdt 130 milliarder dollar innen 2025, og digital inkludering er ikke bare strategisk, det er helt nødvendig. Satellittforbindelse er den skalerbare løsningen som avsidesliggende lokalsamfunn trenger for å bli med på den nasjonale digitale transformasjonen.

Konnektivitetsutfordringen i avsidesliggende områder i Indonesia

Indonesias enorme geografi, med over 17 000 øyer som spenner over jungel, fjell og isolerte regjeringer som Papua og Maluku, gjør det vanskelig å bygge ut tradisjonelle nettverk. I 2024 nådde fast bredbånd bare 20 % av husholdningene, og dekningen var enda lavere i avsidesliggende områder. Internettpenetrasjonen på landsbygda lå på rundt 74 %, sammenlignet med 82,2 % i urbane områder, noe som viser at det er betydelige forskjeller.

Disse tallene viser at satellitt fortsatt er avgjørende for å overvinne infrastrukturbarrierer i underbetjente regioner.

Løsningen: Satellittforbindelse for å styrke selvstendighet på landsbygda

Basert på data fra departementet for 2025 mangler rundt 86 % av skolene – tilsvarende 190 000 institusjoner – og 75 % av helsesentrene fortsatt internettforbindelse. I tillegg ligger rundt 32 000 landsbykontorer i områder uten dekning. Husholdningene har fortsatt lav tilgang til fast bredbånd, med en penetrasjonsrate på bare 21,31 %.

Internett via satellitt gir direkte dekning selv der fiber og mobilnett ikke når frem. Takket være LEO (Low Earth Orbit) og HTS (High-Throughput Satellites) kan avsidesliggende områder nå få bredbåndslignende hastigheter, noe som er et stort fremskritt innen digital tilgang.

LEO: En drivkraft for inkluderende digitalisering i Indonesia

Satellittnettverk i lav jordbane (LEO) representerer et stort sprang fremover på Indonesias vei mot digital inkludering. I motsetning til tradisjonelle satellittsystemer leverer denne nye generasjonen av LEO-infrastruktur høy kapasitet kombinert med svært lav ventetid, noe som muliggjør sømløs toveiskommunikasjon i sanntid. Disse egenskapene er avgjørende for applikasjoner som videokonsultasjoner, skybaserte plattformer, virtuelle klasserom og smarte logistikksystemer – alt dette er viktig for å utnytte potensialet i underbetjente regioner.

Et bemerkelsesverdig eksempel er Starlink, som fikk sin driftslisens i Indonesia i mai 2024. Tjenesten tilbyr nedlastingshastigheter på opptil 220 Mbps og en latenstid på bare 25 millisekunder, noe som gjør den egnet for sanntidsapplikasjoner som telemedisin, fjerndiagnostikk, e-læring og mer.

Denne unike kombinasjonen av bredbåndshastighet og lav ventetid gjør LEO ideelt for både institusjonelle og bedriftsrelaterte tilkoblinger. LEO bygger bro over hull der mobilnettverk kommer til kort og fiber er upraktisk, og muliggjør likeverdig tilgang til digital infrastruktur over hele øygruppen. I denne sammenhengen er LEO mer enn bare en teknologi – det er en strategisk muliggjører for Indonesias digitale fremtid.

Brukstilfeller: Reell innvirkning i hele Indonesia

1. Myndigheter og offentlige tjenester

Mange administrative funksjoner, som ID-registrering, lisensiering, skatterapportering og utbetaling av stønader, er avhengige av tilgang til sentrale databaser i sanntid. I avsidesliggende områder der det ikke finnes landbaserte nettverk, sikrer satellittforbindelsen uavbrutt dataflyt. Dette minimerer innbyggernes reisevirksomhet, forbedrer tidsfrister for tjenesteleveranser og reduserer byrden av byråkrati på landsbygda, samtidig som det opprettholder samsvar med nasjonale styringssystemer.

2. Telemedisin og helsetjenester

Klinikker på landsbygda har ofte begrenset tilgang til spesialisert helsepersonell og diagnostikk. Med satellittinternett kan helsepersonell gjennomføre konsultasjoner i sanntid med sykehus i byene, dele digitale journaler og få tilgang til telemedisinske plattformer. Denne forbindelsen reduserer behovet for lange pasienttransporter, forbedrer beredskapen i nødsituasjoner og øker den generelle kvaliteten på helsetilbudet til underbetjente befolkningsgrupper.

3. Beredskap og motstandsdyktighet mot katastrofer

Indonesias geografiske plassering på Stillehavets ildring gjør landet svært utsatt for naturkatastrofer. Under jordskjelv, oversvømmelser eller vulkanutbrudd blir den landbaserte kommunikasjonsinfrastrukturen ofte satt ut av spill. Satellittforbindelse sørger for at nødetatene forblir online, og muliggjør koordinering mellom lokale myndigheter, nasjonale etater og humanitære hjelpeorganisasjoner. Det gjør det også mulig å foreta raske skadevurderinger, få oppdateringer i sanntid og fortsette redningsoperasjoner.

4. Fjernundervisning

I avsidesliggende samfunn og øysamfunn er lærermangel og mangel på utdanningsinfrastruktur en stor utfordring. Med satellittdrevet internett kan elevene delta i virtuelle klasserom, få tilgang til nasjonale læreplaner og avlegge eksamener på nettet. Lærerne kan også få opplæring på avstand. Denne digitale inkluderingen sikrer at elever på landsbygda ikke lenger blir hengende etter og kan delta i det bredere utdanningsøkosystemet.

5. Detaljhandel og logistikk

Mange distribusjonssentraler og lagre ligger i utkanten av byområder, der GSM-dekningen ofte er svak eller ustabil. Moderne forsyningskjeder er svært avhengige av digitale verktøy for lagerstyring, sporing og ordrebehandling, og derfor er uavbrutt internettilgang helt avgjørende. Satellittforbindelse bygger bro over dette gapet, sikrer sømløse logistikkoperasjoner og reduserer leveringsforsinkelser.

6. Eksterne bedrifter

Bransjer som landbruk, fiskeri, skogbruk, gruvedrift og økoturisme opererer ofte i områder med liten eller ingen tilgang til konvensjonelle nettverk. Med satellittinternett kan disse virksomhetene digitalisere driften, slik at de kan rapportere i sanntid, GPS-basert sporing av eiendeler, nettbaserte transaksjoner og videokonferanser med kunder eller hovedkvarteret. Høyhastighetsforbindelser forbedrer driftseffektiviteten, sikkerheten og beslutningstakingen selv på de mest isolerte steder.

Cybersikkerhet i avsidesliggende områder: Hvorfor det begynner med nettverksadministrasjon

Konnektivitet gir muligheter – og risiko. Cyberkriminalitet øker globalt, og Indonesia er ikke noe unntak. Det ble rapportert at i første halvdel av 2024 ble mer enn 660 millioner poster og over 1 terabyte med data kompromittert i sikkerhetsbrudd. Denne omfattende eksponeringen gir grunn til alvorlig bekymring for det digitale personvernet og konfidensialiteten.

Ekte cybersikkerhet begynner med avansert nettverksadministrasjon. Plattformer som OptiView fra IEC Telecom gjør det mulig:

• Segregering av bedriftsnettverk og de ansattes nettverk, slik at personlige enheter ikke kan kompromittere driftsnettverkene.
• Sentralisert båndbreddekontroll, oversikt på app-nivå og proaktiv overvåking – selv i soner med lav båndbredde.

Konklusjon: Fra tilkoblingsmuligheter til kapasitet

Indonesias digitale kløft blir stadig mindre, men ikke nok. Satellittbasert internett, smart nettverksstyring og sterk cybersikkerhet utgjør et triumvirat for meningsfull endring i rurale områder. Ved å investere i satellittnettverk og løsninger som OptiView + OptiShield, posisjonerer Indonesia seg for å levere muligheter og sikkerhet til alle øyer, landsbyer og husholdninger. Det er digital rettferdighet i praksis.