Tidlig i 2025 hadde Indonesia 212 millioner internettbrukere, noe som tilsvarer 74,6 % av landets 285 millioner innbyggere. Omtrent 72 millioner mennesker er imidlertid fortsatt frakoblet, hovedsakelig på landsbygda og i avsidesliggende områder. Landet har som mål å skape en digital økonomi verdt 130 milliarder dollar innen 2025, og digital inkludering er ikke bare strategisk, det er helt nødvendig. Satellittforbindelse er den skalerbare løsningen som avsidesliggende lokalsamfunn trenger for å bli med på den nasjonale digitale transformasjonen.
Konnektivitetsutfordringen i avsidesliggende områder i Indonesia
Indonesias enorme geografi, med over 17 000 øyer som spenner over jungel, fjell og isolerte regjeringer som Papua og Maluku, gjør det vanskelig å bygge ut tradisjonelle nettverk. I 2024 nådde fast bredbånd bare 20 % av husholdningene, og dekningen var enda lavere i avsidesliggende områder. Internettpenetrasjonen på landsbygda lå på rundt 74 %, sammenlignet med 82,2 % i urbane områder, noe som viser at det er betydelige forskjeller.
Disse tallene viser at satellitt fortsatt er avgjørende for å overvinne infrastrukturbarrierer i underbetjente regioner.
Løsningen: Satellittforbindelse for å styrke selvstendighet på landsbygda
Basert på data fra departementet for 2025 mangler rundt 86 % av skolene – tilsvarende 190 000 institusjoner – og 75 % av helsesentrene fortsatt internettforbindelse. I tillegg ligger rundt 32 000 landsbykontorer i områder uten dekning. Husholdningene har fortsatt lav tilgang til fast bredbånd, med en penetrasjonsrate på bare 21,31 %.
Internett via satellitt gir direkte dekning selv der fiber og mobilnett ikke når frem. Takket være LEO (Low Earth Orbit) og HTS (High-Throughput Satellites) kan avsidesliggende områder nå få bredbåndslignende hastigheter, noe som er et stort fremskritt innen digital tilgang.
LEO: En drivkraft for inkluderende digitalisering i Indonesia
Satellittnettverk i lav jordbane (LEO) representerer et stort sprang fremover på Indonesias vei mot digital inkludering. I motsetning til tradisjonelle satellittsystemer leverer denne nye generasjonen av LEO-infrastruktur høy kapasitet kombinert med svært lav ventetid, noe som muliggjør sømløs toveiskommunikasjon i sanntid. Disse egenskapene er avgjørende for applikasjoner som videokonsultasjoner, skybaserte plattformer, virtuelle klasserom og smarte logistikksystemer – alt dette er viktig for å utnytte potensialet i underbetjente regioner.
Et bemerkelsesverdig eksempel er Starlink, som fikk sin driftslisens i Indonesia i mai 2024. Tjenesten tilbyr nedlastingshastigheter på opptil 220 Mbps og en latenstid på bare 25 millisekunder, noe som gjør den egnet for sanntidsapplikasjoner som telemedisin, fjerndiagnostikk, e-læring og mer.
Denne unike kombinasjonen av bredbåndshastighet og lav ventetid gjør LEO ideelt for både institusjonelle og bedriftsrelaterte tilkoblinger. LEO bygger bro over hull der mobilnettverk kommer til kort og fiber er upraktisk, og muliggjør likeverdig tilgang til digital infrastruktur over hele øygruppen. I denne sammenhengen er LEO mer enn bare en teknologi – det er en strategisk muliggjører for Indonesias digitale fremtid.